Rss

Archives for : desember2015

Publisering av bilder med andre personer

Når du skal publisere et bilde på sosiale medier er det et par ting du burde tenke over. Hvem er det som er med på bildet? Er det greit for den personen at jeg publiserer bilde av han/hun på nettet? Grunnen til at du skal tenke over dette er fordi at det kan få negative konsekvenser for deg og de som eventuelt er på bildet.

Det er viktig at du vurderer om bildet kan misbrukes i noen sammenheng, og om den risikoen er akseptabel for deg og de andre på bildet. Er hovedfokuset på deg selv eller noe annet, altså at avbildningen av personen er mindre viktig en avbildningen av hovedinnholdet i bildet, må du somregel ikke høre med personen først, men det kan være lurt å gjøre det uansett. Legger du ut noe på f.eks. Facebook av en kamerat har han rett til å kreve at du skal fjerne bildet av han, selv om det ikke inneholder noe “farlig”.

Om du ikke følger disse reglene, kan du etter Åndsverkloven §54 straffes med bøter, eller inntil 3 måneder fengsel.

 

Kilder:

www.ung.no/reglerforbrukavbilderpåinternett

www.lovdata.no/åndsverkloven

 

Etikk og regler for Snapchat

 

Etiske regler for Snapchat i dagens sammfun.

Snapchat er en litt “klompete” app, den er lett å missbruke i flere samenhenger,  

Snapchat baserer seg på å sende Bilder som blir borte innen maks 10 sekunder, men desverre så er det ekstremt enkelt å lagre bildene på mobil ved og enkelt ta ett “screenshot”, selvsagt kan det være fint å ta en screenshot av en snapp som du ikke fikk helt lest pga det var for liten tid, men å ta screenshots av noe som du ikke skulle ha dokumentasjon over er litt stygt gjort.

Du får heldigvis beskjed vist en person tar screenshot så du kan konfrontere de, men det er ikke greit vist de sprer noe du ikke ville de skulle ha lagret i første omgang som tidligere nevnt.

Desverre fins det andre applikasjoner for å kunne unngå att de som har sendt deg snapp ikke vil se at du enten har lest eller screensotet bildet. I en tidligere versjon av Snapchat var det mulig å ta screenshot uten at den andre parten fikk varsel om det uten å ha installert en “hacke app”.

Rettighetene til bilder i Snapchat. etter 28.Oktober ble det mye støy om att alle bildene du sender blir Snapchat’s odel og eie. Snapchat måtte forklare mye på den offesielle bloggen sin

First off, we want to be crystal clear: The Snaps and Chats you send your friends remain as private today as they were before the update. Our Privacy Policy continues to say—as it did before—that those messages “are automatically deleted from our servers once we detect that they have been viewed or have expired.” Of course, a recipient can always screenshot or save your Snaps or Chats. But the important point is that Snapchat is not—and never has been—stockpiling your private Snaps or Chats. And because we continue to delete them from our servers as soon as they’re read, we could not—and do not—share them with advertisers or business partners.

It’s true that our Terms of Service grant us a broad license to use the content you create—a license that’s common to services like ours. We need that license when it comes to, for example, Snaps submitted to Live Stories, where we have to be able to show those Stories around the world—and even replay them or syndicate them (something we’ve said we could do in previous versions of our Terms and Privacy Policy). But we tried to be clear that the Privacy Policy and your own privacy settings within the app could restrict the scope of that license so that your personal communications continue to remain truly personal.” -Snapchat blog 

Så hva betyr dette? Vell alle snaps du sender er fult lovlige og beholde for de du sender det til, og Snapchat lagrer ikke bildene du sender permanent. Så det eneste du må bekymre deg for er om noen lagrer bildet du sendte.

Netthat

 

Netthat er noe som skjer hver dag, og blir ikke alltid tatt like seriøst. I dag er det altfor lett å gjøre seg anonym, som da blir enklere å skrive hva man egentlig mener, eller tenker.

 

Facebook

Netthat er mye snakket om, spesielt da hat på facebook. Bruk av falske profiler blir ofte brukt for å skrive “sine meninger” til andre personer anonymt. De skylder på ytringsfrihet. Men hvorfor da være anonym?

Ytringsfrihet er: i følge Store norske leksikon den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener, og ønsker å si noe om.

Det er en tynn linje mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Selv om du har rett til å ytre dine meninger, trenger du ikke kommentere at “den genseren var stygg” eller at “flyktningene kan vær så god være fornøyde med det de får” på det innlegget. Det sårer andre, og det kan komme tilbake på deg selv. Du er aldri helt anonym.

Politiet har også nylig økt sine ressurser mot netthat. Det har blitt opprettet en Facebook-patrulje, som skal ta dem som driver med hets på sosiale medier. Dagbladet sier de vil være synlige tilstedet på Internett for å komme i kontakt med publikum og ta litt plass på den Internett-arenaen. Det Kripos sin nye patrulje skal avdekke kan straffes med 3 år i fengsel.

Les mer om det her.

 

Rasisme/diskriminering

Rasistiske kommentarer og innlegg spres fort, og de fleste får med seg hva andre legger ut. Er det mange enige og uenige, vil dette komme øverst på Facebook. Media vet å utnytte dette, så det fins utallige oppslag om flyktninger for tiden, blant annet TV2 er flinke til dette. Ofte er det misvisende overskrifter, som folk reagerer på og trykker seg inn på. Folk kommenterer sine meninger og hater på andre sine, som til slutt blir personangrep og diskriminering. Jo mer oppmerksomhet og annonsevisninger nettsidene får, jo mer tjener de på det. Derfor velger de å skrive om det mest aktuelle sammen med sjokkerende eller lure overskrifter.

Rasisme er: i følge SNL å diskriminere hudfarge, religion og land.

Diskriminering er: i følge SNL å behandle noen som om de er mindre verdt.

 

Straffbart

Om du opplever netthat, kan du kontakte Kripos.

Rasisme: om du offentlig diskriminerer eller legger frem en hatefull ytring, kan du få opptil 3 år i fengsel.

Falsk profil: Ved bruk av noen andre sin identitet, f.eks en falsk profil kan du få inntil 2 år i fengsel.

Les mer om netthat her.

Anonymitet

Å være anonym vil si at ingen vet hvem du egentlig er det finnes mange måter å skjule sin identitet på som f.eks. kan være brukernavn og avatarer som profilbilder i stedet for dine virkelige bilder. Noen utfordringer med anonymitet kan være mobbing og personangrep (over meninger, diskusjoner osv.).

Brukernavn

Brukernavn er noe du kan bli referert med i stedet for ditt virkelige navn slik at folk ikke kan bruke facebook eller andre kilder til å finne ut personlige opplysninger som f.eks. kan være hvor du bor, hva du heter og hva du jobber som. Vanligvis når du skal registrere deg på en side må du oppgi informasjon som eposten din.

Avatarer

Avatarer er bilder som på ingen måte oppgir noen fysiske detaljer om deg selv som hvordan du ser ut. Vanligvis er avatarer bilder som firmaet eller skaperen av et spill eller tjeneste gir deg som et valg mellom skikkelige bilder av deg selv eller landskapet der du bor, og en fiktiv karakter som ikke kan identifiseres som deg på noen måte. Det eneste en avatar vil gi fra seg er hvilken av de du likte best av de f.eks 6 forskjellige valgene.

Gjestebrukere

Gjestebrukere er brukere som ikke trenger noen personlige opplysninger for å brukes, men ingenting av det som er gjort på gjestebrukeren vil vanligvis ikke bli lagret med mindre du har en minnepinne å lagre det du har gjort på. Gjestebrukere er bare midlertidig og så snart du er ferdig med de vil alt du har gjort inne på den bli slettet og brukeren vil gå tilbake til det som er satt som standarden.

Ikke helt anonym

Du er ikke akkurat helt anonym siden internettleverandøren har lagret IP-addressen din på serveren. Dette gjør at de kan koble IP-addressen til brukerinformasjonen. Dermed er du ikke helt anonym.